Edinburgh Fringe festival

Verdens største festival for utøvende kunst feiret 70 år i år. Det er helt fullstendig vanvittig oppbud av bra, dårlige, fantastiske, unødvendige og interessante forestillinger og se. Et marked helt uten om det vanlig. Teater, dans, humor, musikk, sirkus og alt mulig i mellom de vante sjangrene. Store komikere gjør store penger på 4 uker med forestillinger her, mens nye og klatrende talent går i minus i håp om å bli synlig, få kontakter og påfølgende turneer og enkeltjobber over hele verden. Her kommer digre festivaler, kule off-Broadway teatre, management, agenter, klubber fra alle kroker og mindre teatre som Brageteatret for å bli inspirert, finne gjestespill og få kontakter i alle retninger. Kulturråd i en rekke land over hele verden investerer i egne program og nettverksarrangementer for å promotere egne kunstnere og kompanier. Det er kort og godt uoversiktlig og veldig spennende.

”Fringe” betyr jo ”randsone” eller lignende på norsk. Og det er alltid overraskende å se hvor mye nytt som til enhver tid kan oppdages blant de som beveger seg langs yttergrensene av det etablerte. Det fine med Edinburgh Fringe er også at det viser frem masse utforskning og pussige ideer også innenfor et uttrykk som kan nå et bredt publikum. Det er lett å tenke at alt nybrottsarbeid skjer innenfor et område definert av en tradisjonell forståelse av det avantgarde (for der skjer det mye), men utenfor de tradisjonelle institusjonene finnes det også andre områder som aktivt leter etter nye måter å skape scenekunst på. Og det er denne enorme bredden og overskuddet som gjør festivaler av denne typen så viktige. Det feirer scenekunstens voldsomme spennvidde og mangfoldighet.

Med et rimelig tett tidsskjema kom jeg meg gjennom omtrent 5 forestillinger hver dag pluss møter med mulige samarbeidspartnere og gjestespill for åra som kommer. Jeg håper og tror at min tid som teatersjef kan bidra til å bringe inn noe av dette internasjonale mangfoldet til Drammen og Buskerud.  Om ikke annet, så håper jeg at noen tar turen til Edinburgh selv neste år.

Trygve vs a Baby: Trygve Wakenshaw fra New Zealand har vært en mime/klovne-hit på Edinburgh i flere år nå. I år spilte han en forestilling sammen med sin 1 år gamle sønn. Forsiktig sagt uforutsigbart, men veldig sjarmerende og morsomt.

Peter and Bambi: Definitivt den rareste og morsomste forestillingen jeg så i år. 100% koko. En trylleact kombinert med kjærlighetscoaching på svært lavt nivå.
Jurassic Parks: En hit fra et par år tilbake, vendte tilbake til Fringe i år. Et engelsk kompani med en nordmann i. En nydelig reise med en familie dom gjennomlever Jurassic Park filmen. Elegant, morsomt og varmt.

Uendelig mange: Det var i år 3398 forestillinger fordelt på 300 arenaer – og til neste år blir det sikkert enda flere.