1814 har hendt, og vi er mer eller mindre herrer i eget hus.
Etter at danskene har styrt sjappa i århundrer står vi der trygt på ustø bein. Fra Lindesnes i sør til, – ja, der har vi det; Finmarken, denne endeløse prærien, med all sin råskap og hedenskap.
Med alle disse innfødte, ville lappene som står i veien for fremskrittet og vår nasjon. Heldigvis hadde vi en solid kontingent barske, kjekke cowboys som visste å håndtere den slags indianere.

Møt Guvernøren som er loven på dette gudløse sted.
Du treffer også hans venn, Lappologen, Herr Keyser, som, når han ikke er opptatt av skallemålinger, er et meget hyggelig bekjentskap.
Videre treffer du Pedersen som driver stedets saloon.
Pedersen er tidligere same, men det bør du ikke nevne i hans nærvær om du har livet kjært.
Ridende inn fra venstre kommer den kriminelle John.
Han er forvist av myndighetene til et liv på vidda som en del av koloniseringsprosjektet til den norske stat. John er rask med revolveren, men ganske treg rent intellektuelt.
Og så har vi Ailo. En enkel sjøsame som en dag får nok.
Veldig nok.

”What happens on Vidda, stays on Vidda”