Kunsten å være lykkelig – eller unngå å bli skuffet
Nå har 50 leveregler fra 1800-tallets store pessimist blitt til svart humor på teaterscenen.
De færreste vil kanskje lytte til råd fra en evig pessimist, men den tyske filosofen Arthur Schopenhauer var en stor tenker. Han mente at hvis vi skal oppnå lykke, må vi droppe ambisjonene og slutte å jage etter sex, penger og materielle goder. Med andre ord: Vi må fortrenge selve livsviljen.
– I følge Schopenhauer må man lære seg å slå seg til ro med det man har istedenfor å hele tiden tenke på det som mangler, forklarer regissør Frode Gjerløw. Vi møter ham backstage på Brageteatret, en måned før premieren.
I april presenterer Brageteateret dette filosofiske skråblikket på hverdagslivet på teaterscenen i 15 ulike byer: «Kunsten å være lykkelig», der den danske dramatikeren Rune David Grue har tolket og restaurert Schopenhauers leveregler fra 1800-tallet og plassert dem i en moderne, vestlig hverdag.
– Så levereglene handler egentlig ikke om å oppnå lykke, men å unngå å bli skuffet, presiserer regissøren og ler en klukkende latter.
Menneskelig misære
For Kunsten å være lykkelig er et teaterstykke proppfullt av både humor og selvironi. Der det er lov å le av de seks hjelpeløse lykkejegerne på scenen, og av seg selv. For mest av alt er tematikken smertelig gjenkjennbar, også for regissøren selv.
Kunsten å være lykkelig har premiere i Drammen 5. april 2024
Leveregel nr. 33
Ikke la et umiddelbart problem ta opp større plass enn det det fortjener.
Dette er leveregelen teaterregissøren selv har begynt å praktisere.
– Den bruker jeg i jobben hele tiden. Nå lar jeg bare problemene gli forbi. Ny latterklang.
Gjerløw mener 1800-tallets leveregler er mer aktuelle enn noen gang. Som regelen om at du ikke skal gi etter for ambisjoner og fristelser, men heller søke et avbalansert og tilfreds liv.
– Ta for eksempel mobiltelfonen. Det er en fristelses-maskin, laget for å distrahere oss og minne oss om alt vi ikke har.
Leveregel nr. 2
Unngå misunnelse. Vi vet hvor grusom og ubarmhjertig misunnelse er, og likevel strever vi hele tiden for å vekke det i andre.
På scenen møter du mennesker som bader i blant annet misunnelse.
– De er noen numne, vestlige mennesker som har absolutt alt, men likevel ikke har funnet lykken, oppsummerer Mathilde Skarpsno, som er en av skuespillerne i stykket.
Også hun kan identifisere seg med flere av rollene. Vi lever tross alt i et av verdens lykkeligste land. På levekårsbarometerne.
– Det forventes at vi skal være lykkelige. Men samtidig sammenligner vi oss ofte med hverandre, det er alltid noen andre som har det bedre.
Skuespillerkollega Håkon T. Nielsen nikker.
Han mener livsvisdommen som utspiller seg på scenen er både tragikomisk og tankevekkende.
Leveregel nr. 27
Innse at alt som er menneskelig mulig
ikke nødvendigvis er mulig for deg.
For hvorfor lever vi i troen om at ingenting er umulig? Hvorfor forteller vi barna våre at du kan bli det de vil? I Kunsten å være lykkelig kommer Håkons middelaldrende rollefigur til erkjennelsen om at han aldri kommer til å bli rockestjerne, – på brutalt vis.
Å måtte oppgi drømmer og ambisjoner mener regissøren er noe svært mange, ham selv inkludert, før eller siden vil oppleve.
– Vi må innfinne oss med at det er helt greit. Sånn sett tror jeg denne forestillingen er litt sunn å se, du blir litt takknemlig for hva du har, sier regissøren.
Kunsten å lage teater for alle
Alle tre tror forestilling er tilgjengelig for et stort publikum, nettopp fordi temaet angår alle.
– Dette er en forestilling som handler om tanker vi alle har, som vi kanskje ikke alltid sier høyt, oppsummerer Mathilde, som håper forestillingen vil trekke mange publikummere, også de som vanligvis ikke går i teater.
MASKEFALL: Rollefigurene klarer ikke å unngå skuffelsen i higen etter suksess. Her illustrerer skuespillerne Dagrun Anholt og Håkon Nielsen maskefallet.
Skal man følge levereglene til Schopenhauer vil du også bli et lykkeligere menneske ved å gå i teater, påpeker Gjerløw:
– I en av de 50 levereglene hevder han at kunst gjør det mulig for mennesket å få tankene over på noe annet, og frigjøre seg fra livsviljen.
Gjerløw tror terskelen for å gå i teater ofte oppleves høy, fordi det finnes så mye underholdning hjemme i stua.
– I teateret tar du en risiko ved at du ikke kan switche underveis. Men jeg mener det er verdt den risikoen fordi plutselig får du et minne for livet.
FASADE: I Kunsten å være lykkelig rakner det for de tilsynelatende lykkelige karakterene., tolket av Halvor Schultz, Preben Lillebø Rongve, Oda Kirkeby Nyfløtt, Mathilde Skarpsno, Dagrun Anholt og Håkon Nielsen.
Markedsleder for Brageteatret, Cathrine Berg-Nielsen, mener også at teateret har en helt unik posisjon.
– Det er noe eksklusivt ved at skuespillerne formidler noe direkte til deg.
Brageteatret, som er mest kjent for å formidle teater til barn og unge, ønsker nå en større satsing mot det voksne publikummet.
– Vi tror at også voksne trenger et pusterom, et sted for refleksjon, der det kan både åpnes eller lukkes noen dører.
Kunsten å være lykkelig er den første forestillingen i denne satsingen. Berg-Nielsen håper også at terskelen for å gå i teater senkes, og understreker at det ikke kreves noen forkunnskaper for å gå i teater, og at ingen opplevelser eller tolkninger er feil. Teateret er for alle.
– Vi er opptatt av at folk skal bruke teateret. Man trenger ikke finne en spesiell anledning, man bør heller gå når ma finner noe man har lyst til å se.
Kunsten å være lykkelig spilles i Buskerud, Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo i april, mai og juni våren 2024.