Temakveld for foresatte om sex og følelser – dette lærte vi!

Snakker ungdom med foreldrene sine om sex? Noen sier de gjør det, men de aller fleste svarer nei. Her må vi voksne bli bedre på å åpne opp.

I en fullsatt Bragesal var foresatte fra hele Drammen samlet til temakveld på Brageteatret. Temakvelden ble arrangert 4. november 2024 kl. 18:00-20:00. Sex og følelser var kveldens tema, og på programmet sto forestillingen «Under sklia». Hvorfor valgte Brageteatret å ha en slik temakveld? Jo, for å bidra til et trygt nettverk av samtalepartnere for ungdommen. Når foresatte ser den samme forestillingen som ungdommene ser i skoletiden, skapes en felles referanse.

Etter forestillingen ble det holdt en panelsamtale med helsesykepleier Lisa Holtermann-Rigander, ungdomsskolelærer Linda Tobiassen og skuespillerne Stine Elverhøi Johnsen og Arjan Nilsen. Samtalen ble ledet av Brageteatrets formidler Emilie Marie Løddesøl.

Bilde 1, f.v. Linda Tobiassen, Emilie Marie Løddesøl, Lisa Holtermann-Rigander, Stine Elverhøi Johnsen, Anna Renolen.

Et utvalg av innspillene fra panelet og erfaringer fra publikum ønsker vi å dele med flere:

Hvorfor skal man snakke med ungdommen om sex?

Man blir ikke seksuell når man kommer i puberteten, det har man vært lenge. Men, det er kanskje i puberteten man begynner å forske på seg selv og med andre.

Uavhengig av om foresatte snakker med ungdommen sin om sex eller ikke, så kommer de til å finne ut av det, enten via venner, internett, eller porno. Da kan vi jo spørre oss: Hvor ønsker vi at ungdommen får informasjonen fra? At sex er en praktisk ting man må gjennomføre for å bli gravid er ingen hemmelighet. Likevel forteller helsesykepleier at «ungdom vet mye mindre enn hva vi kanskje tror».

Snakk om følelser – og ikke gå rundt grøten!

I Drammen starter seksualundervisningen på 9. trinn. Da lærer ungdom om prevensjon, om seksuelt overførbare sykdommer, om lyst, nytelse, samtykke og grenser – å ta hensyn til egne grenser og respektere andres. Det ungdommene kanskje går glipp av når de lærer om det praktiske med sex, er det emosjonelle. Hvordan håndtere følelsene som oppstår før, under og etter sex.
 
Her kan du som voksen være en god støttespiller og snakke åpent om følelsene som kan komme. Ikke gå rundt grøten, men si det du tenker eller mener. Hvis ikke kommer ungdommen bare til å lure på hva du egentlig mente, og da har du mistet dem. Ungdommen mister interessen i samtalen, og du må forsøke på nytt en annen gang.

Hvordan skal man starte samtalen om sex?

Først av alt kan det være lurt å stille seg spørsmålet: Hva er mitt mål med samtalen, og hva er ungdommens ønske? Det er viktig å huske på at dette ikke handler om deg, men hva ungdommen har behov for. Helsesykepleier har forhørt seg med ungdommer på ulike arenaer: Snakker ungdom med foreldrene sine om sex? Noen få sier at de gjør det, men de aller fleste svarer nei, så her må vi voksne bli bedre på å åpne opp. Ungdommer sier det er flaut og pinlig, men at det også er bra å snakke om sex. Selv om de ikke har så mye å si der og da, så får de med seg samtalen, og det kan man hente opp senere. Kanskje de bare trenger å tenke litt. Man kan se på hver samtale som å så et frø: Noen høster man, og noen blir aldri noe av.

Helsesykepleier tipser om samtalestarter: «Jeg har tenkt så mye på det vi snakket om sist uke/i går» – og hvis man ikke får til å starte en samtale, kan man prøve igjen senere. Det er aldri for sent å hente opp en samtale igjen, og om man aldri har snakket om sex, følelser, dop, alkohol (eller andre samtaleemner som dukker opp i ungdomsårene), er det aldri for sent å ta det opp.

Bruk «Under sklia» som inngang

Teaterforestillingen Under sklia handler om to ungdommer som møtes på en lekeplass, under en sklie, en natt i mai, for å snakke om det som skjedde mellom dem da de var på date. De snakker seg inn til noe som er sant for dem begge, i et ærlig, sårbart og vakkert øyeblikk. Forestillingen snakker om sex på en åpen og naturlig måte, men den snakker også om grensesetting, samtykke, at det er lov å vente, om usikkerhet, følelser, forventninger, drømmer og tanker. Når du vet at ungdommen din har sett forestillingen eller skal se den, så kan en fin inngang til en samtale være å høre: «Hva tenker du om stykket?» eller «Hva skjedde i stykket?», da har man åpnet opp for å snakke om temaet.

Lærer forteller fra sitt besøk at noen elever maskerte usikkerhet med å «lage leven og kjekke seg». I etterkant av forestillingen ble det et tema med inn i klasserommet – hvordan man oppfører seg på teaterforestilling. Da viste det seg at elevene hadde fått med seg handlingen, og at bråket oppsto som resultat av usikkerhet. Her supplerer skuespillerne med at de ofte opplever at klasser har behov for å fordøye forestillingens tematikk høyt i løpet av forestillingen. Enten med å snakke om det de opplever når de opplever det, eller å demonstrativt vise at det ikke går inn på dem – samtidig sitter andre helt stille og følger med. Som foresatt kan det være fint å spørre ungdommen «Hvordan var det å se forestillingen sammen med klassen?».

Bilder fra forestillingen, foto: Dag Jenssen

Ikke start samtalen om sex med frykt – da stopper det opp!

Foreldre som skal snakke om noe viktig lener seg ofte lenger og lenger frem over bordet, mens de stiller spørsmål og brått minner hele situasjonen mer om et avhør. DETTE ER NEI! Tør å være i stillheten, tål at ungdommene ikke vil svare. Vi voksne må være flinke til å «sitte på hendene». Og vi må være bakoverlent – ikke foroverlent. Den voksne må også tåle å ikke sitte på alle svar.

En samtale om sex kan for eksempel foregå i sofaen, bilen, eller man kan gå en tur. Ungdommen ønsker ikke å sitte rundt bordet. De ønsker ikke å ha øyekontakt – dette kan kanskje komme senere når de er mer vant til tematikken.

Det er mye som kan gå galt når det handler om sex, men det er også mye som kan være hyggelig og fint. Alt er ikke negativt, farlig eller ulovlig. Og jo mer ungdommen vet om egen kropp, følelser og det å sette ord på reaksjoner man har, desto flinkere er de til å ta gode valg for seg selv.

Dersom man er nysgjerrig på hva ungdommer lurer på kan man også gå inn på ung.no. Her finnes oversikt over spørsmål ungdom har stilt, med svar fra fagpersoner innen helse og andre faginstitusjoner. Dette kan også være en samtalestarter: «Jeg var innom ung.no, og der leste jeg…[hva har du lest]…hvordan er det for deg/i din vennegjeng?»

Ikke kjør alle store temaer inn i en samtale!

Det er viktig å ikke kaste på ungdommen alle samtaleemnene samtidig: Følelser, forelskelse, sex osv. Ta en ting av gangen og tål at ikke samtalen går helt perfekt første gang. Husk, det er lov til å ta opp samtaler på nytt, og gjerne flere ganger.

En måte å avgrense samtalen på kan være å starte med et felles utgangspunkt, da kan man bruke referanser fra eget liv: «Vi har ikke snakket så mye om det å være ungdom, å bli forelska eller ha kjæreste. Da jeg var ung…[del noe fra eget liv]… hvordan er det for deg/i din vennegjeng?» Det er viktig å dele sanne opplevelser. Da blir det lettere for ungdommen å åpne opp og det blir mer troverdig.

En annen øvelse man kan gjøre er å se filmen laget av Bufdir: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/ungdom/grenser-bekymring-og-sex/du-forst-snakk-med-ungdommen-om-sex/. Her svarer den voksne først!)

Vær en trygg voksen og samtalepartner – også for barnets venner!

Som voksen og foresatt er jobben med å være en trygg samtalepartner for dine barn kontinuerlig. Det er viktig å huske at du også er en viktig samtalepartner for dine barns venner. Noen ganger er det mye tryggere og lettere å dele noe som er litt vanskelig med en annen voksen enn med dine egne foresatte. Og når det er tilfellet, så er et trygt nettverk av samtalepartnere rundt ungdommen enda viktigere. For da vet du som foresatt at, på samme måte som andre barn kan komme til deg med noe de synes er vrient å snakke om hjemme, så kan barna dine gjøre det samme med andre voksne rundt seg.

Hva om forestillingen ikke passer mitt barn?

Brageteatret lager målgruppetilpasset teater til Den Kulturelle Skolesekken. Under sklia er laget for ungdomskolen 8.-10. trinn. Stykket ble lest av tre ungdomsskoleklasser (en fra hvert trinn) i norskundervisning, der ungdommene fikk i oppdrag å gi tilbakemeldinger gjennom en anonym spørreundersøkelse. Med utgangspunkt i ungdommenes tilbakemeldinger ble manuset redigert og tilpasset før skuespillerne begynte å arbeide med det «på gulvet». I prøveperioden, altså de fem ukene forestillingen ble jobbet med i teaterrommet før premiere, var det flere ungdomsgrupper innom for å gi tilbakemeldinger. En av gruppene fungerte som referansegruppe, og så hele tre prøveforestillinger.

Med dette grunnlaget er Brageteatret trygge på at forestillingen er godt tilpasset målgruppen ungdom og ungdommenes perspektiv. Likevel vet vi at ikke alle forestillinger treffer alle. Hvordan kan du som foresatt møte din ungdom hvis han/hun/hen føler at forestillingen ikke passer dem? Snakk med ungdommen om hvorfor de føler at den ikke passer, det kan være mange grunner. Det kan også være fint å reflektere med dem rundt det som skjer i forestillingen – selv om ungdommen ikke er klar for tematikken nå, kommer de til å møte den når de blir eldre. På den måten sår man et frø, slik det ble nevnt ovenfor, og samtalen vil være enklere å hente opp igjen når ungdommen er mer klar for det.

Teaterforestillingen Under sklia skaper et felles referansepunkt for ungdommene i Drammen til å snakke om følelser, drømmer, sex og grenser for egen og andres kropp. Bruk forestillingen til å åpne rommet for en ærlig og sårbar samtale med din ungdom. Ungdommen kommer til å lære om det praktiske rundt sex uansett om det snakkes om eller ikke.

Jo mer ungdommen vet om egen kropp, følelser og det å sette ord på reaksjoner man har, jo flinkere er de til å ta gode valg for seg selv.